Sunny days
Heihei, og god ettermiddag! I dag har vi hatt en kjempe fin dag her! Sola har stått høyt på himmelen, tempraturen er så godt som sommer, og jeg har fått skille! Deeilig! tok også et bittelite outfitbilde så dere kunne se mitt super-trøtte tryne i dag:
Leppestift - Dior // Skjorte, Bikbok // smykke - h&m // topp, Bikbok.
Ellers har dagen gått fort til soling ute på verandaen, og spist masse god mat. I dag stod dette og ventet på meg: 

Herlighet, det er jo ikke rart jeg har den appetitten som jeg har når jeg får servert middager som dette! Og dere kan jo bare tenke dere dessertene som mams lager her i huset. Har egentlig bare en ting å si, NAM.
Og med tanke på at jeg faktisk ikke har hatt noe skille, så syns jeg det var godt gjort å få såppass i dag! Fornøyd! Men ansiktet kunne det vært bedre med....
Også må jeg nevne en ting til. Er det bare meg, eller syns dere også det faktisk er ubegripelig at noen i det hele tatt faktisk gidder å blogge? Herregud, tenk på hvor mange timer og minutter man legger ned i alt man skriver, og hvorfor i det hele tatt skal noen gidde å lese det? Av og til sier jeg bare til meg selv, "hvorfor i helvette skal jeg gidde å tilfredsstille andre med å vite ting om meg og mitt liv" og i det neste sekundet kan tankene være som at "Men jeg liker jo å skrive, jeg elsker å uttrykke meg selv, jeg liker å ta bilder og hvis det er noe jeg virkelig kan fakta om, så er det jo meg og mitt liv!". Jeg syns jo faktisk det er kjempe rart at noen leser bloggen min, og jeg aner faktisk ikke hvem det er! Jeg vet jo heller ikke hvordan jeg blir fremstilt via bloggen, om det er positivt eller negativt. Kanskje folk går på skolen min som leser dette, folk jeg ikke aner hvem er, folk jeg ikke snakker til osv. Det er jo faktisk kjempe rart? Det syns jeg! Folk begynner kanskje mislike deg via bloggen pga. et bilde med kløft på, eller fordi du er venner med noen de ikke liker? Noen av dere som har tenkt samme tanken før? Og for det siste, det er jo faktisk som å snakke til en vegg også, du får jo ikke svar tilbake. Det blir kanskje skrivd ned i en kommentar, men det følger jo for det meste med bare anonyme kommentarer!
Hvis dere forsto tankene mine i hodet og hang med på dette, et klapp for skuldra! Men ja, jeg syns faktisk det er litt rart å tenke over at hvem som helst kan komme inn å lese... Men nå ble det ALT for mye på en gang, så nå skal jeg roe meg, og si takk for meg på dette innlegget! Vet heller ikke hva dere liker, mange innlegg om dagen, eller en i uka liksom? Big question...
- Caroline















































